Det sies at det å ha levd et innholdsrikt liv vil føles som om du har levd flere selvstendige liv i ett, og det oppsummerer kanskje min historie aller best med få ord.

Her er noen nøkkelhendelser som har formet veien min til å tro på en drøm, som nå er på god vei til å bli virkelighet.

Livet før og etter

Helt siden broren min tok sitt eget liv da jeg var 16 har jeg følt at jeg må leve for oss begge, og derfor står opplevelser og å ta vare på egen helse (kropp og hode!) høyt på prioriteringslista.

“Best sport go get fit”

På en backpackertur da jeg var 20 fikk jeg betennelse i ryggen og dro hjem til fastlegen min som målte skjevheter i ryggen mens jeg sto i bare trusa, og uttrykte “akk, jeg skulle ønske du bare var litt mer aktiv. da ville du ikke hatt vond rygg.”

Flaks for han var jeg ikke lettkrenka, og jeg visste jo innerst inne at han hadde rett. Etter en veldig aktiv barndom hadde jeg latt kroppen min forfalle, og alt den gjorde var å si fra.

Jeg ble forbanna (mest på meg selv) og googla “best sport to get fit” og ...svaret ble muay thai, også kjent som thaiboksing. Jeg reiste derfor sporenstreks til Thailand og hvor jeg hadde bestilt plass på en Muay thai camp, med 2 treninger om dagen på en liten gym nord i thailand.

Det ble en opplevelse jeg aldri ville vært foruten. Jeg lærte meg thai, thaiboksing og fikk venner for livet. Jeg ble fysisk sliten på en måte jeg aldri hadde kjent før, spiste ris som Uma Thurman i KillBill (dvs: spiste ikke, hendene skalv for mye..) Men aller viktigst; Jeg fikk en mestringstro på at kroppen min kan gjøre helt utrolige ting!

Jeg ville ikke anbefalt å gå “fra 0-100” på samme måte til mine klienter, men jeg ville aldri i livet vært opplevelsen foruten for egen del.

Når er jeg en løper?

Løpingen tok etterhvert over for thaiboksingen som favorittaktivitet, og lenge løp jeg «på lykke og fromme», helt uten en plan og bare på følelsen av stadig mer endorfiner.

I 2015 hadde jeg flyttet til Sverige og fikk behov for å bli kjent med folk på mitt nye hjemsted, og etter noen måneders diskusjon med meg selv tok jeg mot til meg og ble med i Lerum friidrettsklubb. De hadde vært ute i avisen med den nystartede gruppa «Vänner som svettas – före detta soffpotatisar». At det var lavterskel og intervaller i skog/terreng appellerte til meg, for selv om jeg nå hadde løpt i over ti år, så identifiserte jeg meg fortsatt overhodet ikke som en «ekte løper».

Det ble et av de beste valgene jeg har tatt! Jeg ble møtt av en gjeng inkluderende mosjonister på alle ulike nivåer, og vi hadde en helt fantastisk morsom og crazy løpecoach (Anna, du är bäst!💚)! Hun tok oss med på skogsintervaller med så kreativ og morsom innpakning at du nesten (!) glemte at du ble sliten. Vi dro på “nattvandring” hvor vi gikk en maraton gjennom skogen fra Borås til Gøteborg (som er en egen historie for seg!).

Hun ga meg troa på at alt er mulig, og at trening skal være gøy!

I tillegg hadde klubben intervalltrening på bane og langtur i helgen. Jeg ble med på flere løp for første gang på mange år, og følte meg endelig som en løper på ekte!

Evig takknemlig til Anna, Anders B, Mikaela, Anders P og Lerum Friidrott 🙏

Bang! Du er død, eller bare forelsket..

BANG! Sa det da jeg møtte Thomas i 2021, og vips var livet snudd på hodet! Plutselig ble jeg sett og elsket på en måte som jeg aldri før har opplevd. Så utrolig deilig og skummelt samtidig, for den berømte guarden jeg var blitt så god på å holde oppe, den falt umiddelbart og kom aldri tilbake.

At jeg falt hodestups for Thomas førte også til at jeg kjente etter, følte ting jeg aldri hadde følt før, og fikk nye perspektiver.

I løpet av et variert yrkesliv med fellesnevneren mennesker i sårbare situasjoner har jeg hele tiden blitt påminnet hvor skjørt og kort livet er, og desto viktigere har det blitt for meg å følge mine egne drømmer. Derfor tok jeg i 2022 valget å gå for en mangeårig drøm om å jobbe med fysisk trening og aktivitet.

Bang, igjen!

2022 og jeg gikk rett i veggen som utbrent (det er fortsatt det styggeste ordet jeg vet om), og ute av stand til å ta et eneste valg lå jeg store deler av dagen på et mørkt soverom.

I flere måneder på «sidesporet» fikk jeg endelig tid til å tenke etter og kjenne på hva jeg vil.

Drømmen om å jobbe med fysisk aktivitet og helse hadde ligget der i mange år, men den store forskjellen nå, var at Thomas trodde på meg og det ga meg troen på meg selv igjen.

Jeg hadde aldri turt å si det høyt engang, på grunn av både egne og andres fordommer mot å jobbe med trening på fulltid. Jeg trodde ikke det var mulig, rett og slett.

Fra drøm til virkelighet

På 8 måneder ble jeg sertifisert personlig trener og trener i utholdenhet, i tillegg til at jeg tok et fordypningsemne i idrett og ernæring. Jeg stortrivdes og syntes alt (!) på studiene var spennende, og for tiden holder jeg på å avslutte en videreutdanning i digital helseveiledning.

Arbeidshverdagen min i dag er variert, noe jeg liker godt. Jeg er mentor for studenter i digital helseveiledning, og gjennom en kombinasjon av individuell og gruppementorering får jeg brukt mye av pedagogen i meg, i tillegg til kunnskap om trening og vaneendringer. I tillegg følger jeg opp individuelle kunder digitalt og har fysiske utetreninger, samt noen timer som gruppeinstruktør på Energihuset treningssenter og Springtimes treningsreiser.

Den største takken går til Thomas, som har gitt meg troen på at alt er mulig, og som alltid støtter meg uansett hva. ♥️

Drivkraften min er at jeg vil bidra til at flere opplever den trenings og bevegelsesgleden jeg selv har, og innse at potensialet til hva kroppen klarer er langt større enn det du tror. I tillegg så vet jeg at for å få det til, så må hodet være på rett sted først. Derfor jobber jeg med en kombinasjon av fysiske og mentale aktiviteter, og er en stor forkjemper for at naturen er det beste treningssenteret!