Veien til VM-kvalifisering er i gang!

13.04.25

Prosjektet er omdøpt til: Veien fra skogstroll til formel 1 bil

Etter 6 uker med systematisk trening mot å forsøke ta VM-kravet på 50 km for damer; 3 timer og 40 minutter, innså jeg to ting:

1. Jeg ELSKER systematisk trening og struktur - det gir hverdagen rammer jeg trives i. Samtidig må det ikke bli for strengt regime, for da går jeg lei.

2. Målet om 3:40 er for langt unna per nå, det tar faktisk mer enn 12 uker å konvertere et skogstroll over til å bli en formel 1 bil! For å ikke få fullstendig panikk og gå bananas i treningsarbeidet (så kroppen kapitulerer helt), bestemte jeg meg for å justere målet til å klare 50km på under 3 timer og 50 minutter.

   Så med disse to erkjennelsene planla jeg veien videre mot Viborg 50km med lavere skuldre enn før. Det har vært og er viktig for meg, at prosjektet skal være lysbetont og gøy, og ikke føles som noe jeg MÅ eller SKAL, men noe jeg har LYST til.

   Og når jeg sitter og summerer opp min tiende treningsuke må jeg si meg veldig fornøyd med måloppnåelsen, spesielt på det punktet som gjelder lysbetont trening! Jeg har nesten venta litt på den søndagen hvor jeg skulle være så kjørt av all treninga at jeg skulle grue meg litt til neste uke, men det har enda ikke skjedd - og da har jeg lykkes med å trene på rett nivå av både mengde og intensitet ut i fra mitt nivå, tenker jeg!

   Hver søndag har jeg kosa meg med å oppsummere uka og legge ny treningsplan for kommende uke. Når det er sagt, så innrømmer jeg lett at jeg gleda meg litt til uke 10 var forbi, og nedtrappingen mot løpet skulle begynne så smått.

   Det var vel ikke mange molekyler i meg som hadde lyst til å løpe halvmaraton på Perseløpet forrige søndag, men når jeg først skulle ha en konkurransespesifikk langtur den dagen, så passa det jo greit å kombinere det og få litt trening i å ha startnummer på brystet og ha fokus på meg selv og ingen andre. Må innrømme at jeg fikk en stor boost da jeg trodde det var 3 runder igjen, men det viste seg å bare være 2, og da innså jeg hvor mye mer jeg hadde inne - selv i slutten av en tøff treningsuke med null hviledager. Så i retrospekt er jeg veldig fornøyd med å ha lagt siste langtur til Perseløpet, for det gav meg den siste lille selvtilliten jeg trengte for å glede meg til Viborg 50km!

   Alt i alt er jeg fornøyd med jobben jeg har lagt ned og nivået jeg har klart å komme opp på hittil, det er rett og slett ikke dårlig til skogstroll å være, og jeg er ett skritt nærmere å bli en formel 1 bil 🏎️ Nå gjenstår bare siste finish med to ukers gradvis nedtrapping og polish før kreftene skal testes for første gang i år 🏃🏼‍♀️

06.04.25

Som løpeleder for Springtime 🤩

Jeg var løpeleder denne uka og deltok på så og si alle løpeøktene, i tillegg til at jeg hadde to spinningøkter, og deltok på flere styrke og mobilitetsøkter, så det ble en MAKS VOLUM uke på alle måter, og dermed passet det bra med rolig intensitet. Kun èn kvalitetsøkt på bane på lav terskelfart, ellers bare kos og rolig intensitet! Utrolig fin uke med mange nye bekjentskaper, det er noe av det beste med en slik reise, spør du meg! 

For å kompensere for det blir uka etter hjemkomst skrudd til med desto mer intensitet og noe mindre volum. Mer om det senere!

PS: Som deltaker på treningsreise så MÅ du INGENTING, og det er helt opp til deg hver dag hva du vil delta på. De fleste blir gira og deltar på mer enn ellers, fordi det er så mange varierte tilbud av trening tilgjengelig 🤭

Rop ut hvis du er nysgjerrig på høstens Kickstart reise (uke 39), så forteller jeg gjerne mer om hva du kan forvente! 

24.03.25

På tide å krumme nakken

Nå er det på tide å krumme nakken og gjøre jobben mot Viborg 50km.

3 1/2 uke igjen med spesifikk jobbing mot målet, før jeg kan slippe opp litt og vente spent på boomerang-effekten som skal treffe - aller helst akkurat 26. april.

Akkurat som mensen da, som jeg selvfølgelig også får den dagen, det slår aldri feil med meg og løpsplanlegging 🙄 😂

Følg meg gjerne på Strava for å se mer av og om treningen fra dag til dag!

17.03.25

Noen ganger er den beste planen å avvike fra planen!

Noen ganger er den beste planen å avvike fra planen 🎯

Denne uka har jeg stukket fingeren i jorda og justert målet for Viborg 50 km til 3:50. Det gir meg en sjanse til å få en god opplevelse og samtidig bygge videre mot 3:40 og VM-kravet.

Og akkurat som med målene, gjelder det også for treningen: Noen ganger er den smarteste planen å avvike fra planen.

Denne helgen kunne jeg ha dunket kilometer på asfalt, men i stedet fikk jeg magiske langturer på ski med en av livets beste venner – styrkende for både kropp og hode.

Fart er gøy, og jeg elsker treninga, men å gjøre en gammel dieselbil 🚚 til en racerbil 🏎️ tar tid. Så jeg fortsetter å bygge motoren – ett steg av gangen! 💪

09.03.25

Fra Monstermensen til Superuka!

Wææææ jeg er over halvveis 😅🥹😮‍💨😱

Uke 6 av 12 er gjennomført, og ettersom de to siste ukene før Viborg 50km vil bestå av en gradvis nedtrapping, så er det bare 4 uker til å gjøre den store delen av jobben på. Iiiik, det kan jeg ikke tenke så mye på, for da går det galt.😅

Den uka her kom ingenting gratis og den var tung som bly pga Monstermensen, som av og til dukker opp på besøk innimellom de helt vanlige 🩸 ukene. Og innen torsdag hadde jeg for lengst bestemt meg for at denne uka fikk bli rolig med økt volum, for det kjentes rett og slett helt umulig ut å skulle skru på noe som helst fart i denne kroppen.

Allikevel ga jeg det et forsøk på den rolige torsdagen, og improviserte fartslek som gikk over all forventning. Utrolig deilig å ta lengden på dragene på sparket også, til en forandring! 🥳 Der og da løsnet noe, samtidig som lysken knøt seg sammen i kjent stil 🙄🙃

Helgen kom, monstermensen avtok og kvinnedagen ble feiret med en klassisk langtur rundt Bunnefjorden til Oslo - og nå ble uka omdøpt til Superuka, for jeg følte meg sterk og uovervinnelig hele veien!

Litt overraskende følte kroppen for litt fart i dag, og da friidrettsbanen var bar, så måtte jeg dit og teste et par nye sko før uka var over 🤩

Progressiv mil uten noe kjenning i lysken, distanse rekord på ei uke (tror jeg?), takk for meg, og hei og velkommen Superuka! 🤩

02.03.25

Boomerang-effekten 🪃 på sitt beste

Denne uka fikk jeg smake såvidt på den elskede Boomerang-effekten, som er som renter du sparer i banken, med kontinuerlig trening, eller sparing da.

Boomerang-effekten kan forklares som at du investerer riktig mengde arbeid – kvalitet i øktene, smart restitusjon og tålmodig progresjon – og selv om det kan føles som om resultatene lar vente på seg, kommer de plutselig tilbake til deg med full kraft.

Akkurat som en godt kastet boomerang, der du slipper den i riktig vinkel og med riktig fart, vil treningen din sirkle tilbake med superkompensasjon, økt utholdenhet og en følelse av letthet i beina når du trenger det mest – på selve løpsdagen.

Med andre ord: Dersom du gjør jobben riktig, så kommer formen tilbake til deg som en perfekt svingende boomerang!

23.02.25

Det er klart for 🥁 tidenes klisjé! 🥁

Dette er et så lite steg for menneskeheten, men et så stort steg for meg. Uka jeg skal fortelle deg om startet med et brak, og ikke av den sorten du ønsker deg kabooom med fyrverkeri og glitter. Nei, den startet med en (meg) overivrig idiot som hadde en litt dårlig dag og tenkte at overkompensering er en god idé. Ergo varmet jeg ikke opp tilstrekkelig OG løfta mer med ryggen enn med beina på markløft tidlig tirsdag morgen, og hva skjer da? Ja, dagen ble iallfall ikke noe bedre. Jeg ble jobbende store deler av dagen fra sofaen eller stuegulvet.

Litt etter litt så jeg drømmen om å løpe Viborg 50km på 3:40 svinne hen, og at jeg noensinne skulle løpe igjen virket egentlig fjernt.

Det var da jeg tydde til ChatGPT, min nye venn i nøden. Du vet, han som svarer når alle andre er opptatt på jobb og med voksne liv og sånn. Jeg ba om å få et bilde av meg selv, som løper, men i form av en struts med hodet i sanden. Vel, det ble i overkant for meget for min nye venn, men jeg fikk et bilde av en struts og noe som skulle ligne meg som løper, for å få opp motet. Og det hele var så teit at jeg måtte le av meg selv, og dro meg ut på en rolig goggetur allerede samme dag.

Etter noen dagers desperat bruk av den infrarøde badstua og noen rolige gåturer og løpeturer var jeg tilbake på hesten.

Og med all den tiden for selvrefleksjon og en dæsj selvinnsikt kom en stor åpenbaring over meg: Det er ikke så himla farlig om jeg ikke klarer målet mitt i Viborg 26. april, og egentlig betyr det jo ingenting!

Hvordan kan jeg mene det? Jo, fordi hele mitt liv har jeg strebet etter måloppnåelse og krysse av ting som er gjort, men ENDELIG har jeg innsett gleden av å være i PROSESS, og digge det å lære, utvikle meg og ikke være ferdig utlært.

Tenk det, at det skulle ta 41,5 år å gi slipp på Mrs. perfeksjonista. Hah! 😅

Så heretter, på alle livets arenaer: Ikke bare skal jeg stole på prosessen, jeg skal til og med LIKE den.
Crazy, hæ? 🫣🤭

16.02.25

☀️ Treningsuke 3 av 12: Nestenuhell på mølla 🤭

I dag og denne uka har jeg vært mer ute i dagslys og kjent sola i ansiktet, og det har vært etterlengtet og utrolig deilig.

I tillegg har jeg hatt to sosiale økter, for første gang på en stund, og DET var helt magisk!

Kjenner på takknemlighet for en kropp som spiller på lag og muligheten til å bruke den til det jeg vil. Samtidig må jeg innrømme at jeg er litt utålmodig og gjerne skulle vært lenger enn der jeg er.

Som når jeg på fredagens kvalitetsøkt syntes at tempoet burde vært høyere, eller iallfall følelsen langt lettere enn den var, og jeg i forsøk på å lette på følelsen ved å visualisere siste runde av Viborg 50 km, og kvalmen bare veltet opp i meg og jeg nesten kastet opp på mølla. Haha 🤣😅 Da var det bare å viske bort det bildet og erstatte det med en kjent strekke jeg har løpt mange tusen metere, så gikk det lettere igjen.

Summa summarum går det tross alt veldig bra måtte jeg fortelle meg etter den økta, og jeg gjør det best når jeg ikke legger unødvendig press på meg selv og klarer å ha et lekent mindset. Så med det går jeg inn i uke 4 av 12 på veien til Viborg 50km med lette bein og et lekent hode 🥳

09.02.25

🪩 Stol på prosessen og dans med dine svingninger 💃🏼

Må bli ukas og antakelig årets mantra for meg. Å stole på prosessen er ikke noe jeg skal skryte på meg at jeg har vært god på, og jeg har fortsatt stort forbedringspotensiale(!), noe som gjør akkurat dette prosjektet mye mer spennende for meg enn bare løping.

Denne uka har jeg kjent på forstadiet til panikk ved tanken på målet, og da har det vært ekstra viktig for meg å minne meg selv på at jeg nettopp har begynt på en lengre prosess, og for å holde fokus må nakken bøyes og blikket låses på hver eneste lille treningsøkt eller hver enkelt dag. Hvis ikke, så «ballar det fort ur» som det heter på svensk, jeg blir overivrig og tar større steg enn jeg bør.

Så med dette i bakhodet hele tiden, og en uke preget av helt vanlige symptomer på luteal fase og pms, som for meg ofte innebærer 1 av 2 ting relatert til trening, eller noen ganger begge 2 ting (velkommen inn i kvinners indre liv😵‍💫🤣):

1) Mindre evne til å pushe meg selv hardt, noe som er helt naturlig når progresteronet synker og 🩸kommer.
2) Økt irritasjon og sinne over ting som ellers ikke irriterer. Fordi både progresteron og østrogen synker, som påvirker produksjonen av «happy hormoner» som dopamin og serotonin negativt, noe som kan gi mye god bensin på bålet til for eksempel en killer intervalløkt eller styrkeøkt (for ikke å snakke om boksebagen…) 🤭

Det hjelper aldri å stritte i mot, så å danse med svingningene er en bedre strategi 🪩💃🏼

Hvis du vil lære mer om hormoner og hvordan de påvirker? https://open.spotify.com/episode/4Jva4E7lorci4wiDyjnUV4?si=bb2c51a75a7a4a2a

02.02.25

Veien til VM-kvalifisering 50km er i gang!

Det har den forsåvidt vært en god stund, men nå er det alvor. Forrige uke (uke 5) var uke 1 av 12 til første og forhåpentligvis siste kvalifisering løp: Viborg 50km lørdag 26. april.

Hver uke vil jeg dele treningsplanen i etterkant, med kommentarer og læringspunkter, helst uten at det skal bli altfor komplisert eller teknisk.

Løping er ganske enkelt, og ofte har vi mennesker en tendens til å overkomplisere ting, og kanskje spesielt løping. Så målet mitt er at det skal være forståelig og forhåpentligvis inspirere deg mot dine mål. Og er det ikke forståelig, så håper jeg du gir lyd fra deg! 🤩