Drømmen om å løpe meg inn i verdenshistorien.
Ja, jeg vet – det høres sprøtt ut. Jeg er ingen toppidrettsutøver. Jeg har ikke engang noen ungdomskarriere å lene meg på. Jeg spiser godteri hver helg, nyter livet ved bålet og suser rundt på stien på lykke og fromme, og jeg er – i bunn og grunn – en gjennomsnittlig mosjonist.
Men likevel har jeg bestemt meg for å gjøre noe som helt sikkert får folk til å tro jeg har mistet forstanden.
Sånn kan det gå når jobben din i stor grad går ut på å bidra til at andre mennesker tør å sette seg hårete mål, og tør å gå for drømmer de i utgangspunktet ikke turte å tenke på engang.
Jeg blir som deg, påvirket av hvem og hva jeg omgir meg med, og i år har jeg latt meg påvirke og inspirere av både modige kunder og studenter jeg føler opp til daglig.
Hva jeg mangler i talent og erfaring, tar jeg igjen med stahet, svart humor og en livsfilosofi som kan oppsummeres med to ord: Hvorfor ikke?
I november i år, midt i en storm, løp jeg Karmøy maraton, og det var da drømmen forvandlet seg til å bli et mål. Regn og hagl traff meg som spyd. Vinden forsøkte å blåse meg av veien. Men jeg brølte høyere enn stormen, og da jeg krysset målstreken på 3:22:39, visste jeg én ting: Dette var bare begynnelsen. Så her står jeg nå, klar til å gjøre det umulige.
Målet? Kvalifisere meg til VM i 50km, og for å klare det må jeg løpe distansen på 3 timer og 40 minutter. Jeg har bestemt meg for å ikke bare klare det, men å knuse det.
For mange er det bare tall – 50 kilometer på 3:40.
For meg er det en sjanse til å bevise at ingenting er umulig, selv det som først virker urealistisk.
Kanskje jeg ikke kommer til å klare det. Kanskje jeg mislykkes spektakulært. Men vet du hva? Jeg gir det et forsøk, og jeg skal gi det alt jeg har! Og hvis jeg kan jage en drøm så stor, hva stopper deg?
Folk sier: “Er du gal?” Ja. Folk sier: “Er det realistisk?” Nei. Men la oss være ærlige – ingen har noensinne blitt en legende ved å være realistisk, og livet er faktisk for kort til å ikke gi drømmen du bærer på en real sjanse!
Så neste gang du ser meg på gata, vet du hva jeg tenker på: VM. Når jeg spiser havregrøten min? VM. Når jeg henter posten i morgenkåpe? VM. Jeg skal bli den middelaldrende mosjonisten som ikke bare drømte, men gjorde drømmen om til virkelighet – med stil, humor, selvtillit, og mest sannsynlig et klippekort hos naprapaten herifra og ut.
Følg med, verden. 2025 blir året jeg beviser at selv de villeste drømmene kan bli virkelighet – en kilometer om gangen.
Blir det neste året også tiden hvor du våger å jage din drøm, uansett hva den måtte være?
For det er det livet handler om – å løpe med hjertet først, uten frykt for å feile.
Så, hva venter du på?
