En ode til Skiklubben, en ode til myr.

Altså podcasten Skiklubben på NRK, hvis du lurte hvilken skiklubb det var snakk om.

Dette er en historie basert på min indre monolog med min favorittpodcast Skiklubben, om konseptet myr, over en helg på Blefjell.

På den n'te timen og tredje dagen vasser jeg i myr, myr av ulike slag. På dette tidspunktet har jeg vært innom alle de ulike klassifiseringene av myr inni mitt eget hode, og forsøkt å komme på alskens unnskyldninger for å unnslippe myrhelvete, mens jeg har forestilt meg hva Anders Aukland og gjengen ville sagt som motsvar til min mentale klagesang. Silje Nordnes hadde holdt med meg, det vet jeg nok, mens Emil Gukild derimot..tviler. Grunnen til at trioen blir dratt inn i min monolog er en episode hvor det ble snakket om løping i myr som gunstig trening for skiløpere.

En av myrtypene jeg tidlig var innom var teppemyr, som viser seg å være noe helt annet enn hva jeg lenge har trodd, teppemyren er myrens selveste djevelskap. Den ser så forlokkende tørr, og nesten fristende fast underlag-aktig ut, der den henger over bergnabber og steinheller. Du kan sammenligne den med en tinderdate som så for god ut til å være sann på bildene, ser det for bra ut, ER det for bra til å være sant.

Jeg går på limpinnen hver gang! Senest i dag tok jeg et avslappet løpesteg og tenkte "Åh, så deilig, endelig litt flyt her", og jeg rekker nesten, men bare nesten, å tenke hele den setningen før høyrefoten skliiir fremover og jeg ender i noe som ligner en halv spagat, før jeg får reagerer og får resten av skroget til å henge med - og jeg bare såvidt redder meg fra tidenes strekk og skrekk. "Hva faen skal det her være godt for, Anders!? Tror du jeg blir bedre skiløper av å skli rundt her og nesten slå meg halvt ihjel?" tenker jeg så fort jeg er på beina igjen og ser for meg hvordan han bare smiler og rister litt på hodet, mens jeg får sympatiserende nikk og blikk fra de to andre som ikke er like bevandret innen myrløping.

Foruten teppemyr har jeg vært innom både hengemyr, gjørmemyr og synkemyr. De ser alle ganske like ut (for et utrent øye, men Anders og de andre milslukerne kan sikkert fortelle deg forskjellen med ett øye åpent), men forskjellen er den, og dette oppdager du også først når det er for sent; at synkemyr er som gjørmemyr bare veldig veldig dyp. Ja, du kan synke her, men mest sannsynlig synker du bare til knærne, og i verste fall til låret. Er du riktig uheldig sitter skoen din fast i et vakuum, og det er først da du merker om du har snørt skoene dine skikkelig nok.

 Jeg tenker tilbake på en gang jeg (selvfølgelig, midt under et ultraløp) satte meg fast i et slik gjørmehull, men heldigvis ikke mista skoen. Det minnet gir meg litt styrke på ferden videre, for da jeg innså at skoen ikke var tapt nedi gjørmehullet den gangen, tok jeg gjørme på begge henda og dro krigerstriper på kinnene før jeg løp videre. Det er en sånn ting jeg ser for meg at Emil ville gjort, tenker jeg og får litt ny giv, føler meg tøff.

Jeg forstår hvorfor langrennsløpere løper en del i myr, det krever en utholdenhet som er få forunt, og for meg blir det MYE gange. Ettersom timene og dagene går, surrer et mantra rundt i hodet "Dette blir mest sannsynlig året jeg vil peake på langrennsfronten!", og det holder meg gående, bokstavelig talt. 

På slutten av turen: blåbærris og lyng så langt øyet kan se: "aaahhh så deilig med litt avvekssling", tenker jeg! Etter over en mil i det terrenget der, så begynner jeg nesten å savne myra litt, og jeg skjønner hvorfor folk som vandrer i fjellet går med gamasjer til langt oppå leggen, eller langbukser. Jeg har ankelsokker og shorts, og leggene mine ser ut som om de har blitt høvla over av et rivjern.

Da slår det meg: "Takk, Skiklubben, for inspo, og for at jeg ikke bare fikk meg en solid økt for utholdenheten, men jammen fikk jeg ikke høvla av litt vekt fra skinnleggene også - nå snakker vi formtopping!

På bildet kan du forresten se en såkalt Fattigmyr, ofte gjenkjent pga duskmyrullen.

Til deg som er spesielt interessert og vil ha mer vitenskapelige og korrekte kilder om myr, von Posts skala og myrenes økologiske betydning: https://snl.no/myr & https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/m/myr.html